– Behandlingstilbudet til eldre må styrkes vesentlig, sier styreleder for Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, i en kommentar til den rykende ferske Plan for norsk alderspsykiatri 2022–2030.
Det er Den norske legeforenings utvalg for alderspsykiatri som for tredje gang har utarbeidet et plandokument for norsk alderspsykiatri. Det første gjaldt for perioden 2001–2010 og det neste for perioden 2011–2020. Restriksjoner som en følge av pandemien forsinket arbeidet med den tredje reviderte planen, som av den grunn bare gjelder for en åtteårsperiode.
Fra utvalg for alderspsykiatri understrekes det at plandokumentet har vært gjennom en lang og grundig prosess i fagmiljøet.
– Innholdet er et resultat av en stor jobb, hvor veldig mange har bidratt, understreker utvalgsleder Marit Tveito.
Som fagsjef psykisk helse i Aldring og helse håper hun at plandokumentet kan være et bidrag til å sette alderspsykiatrien på dagsordenen.
– Potensialet er stort!
Spesielt viktig felt
I åra framover vil andelen eldre i den norske befolkningen øke. Antall personer eldre enn 80 år vil ifølge Statistisk sentralbyrå mer enn dobles fra 2021 til 2050, og allerede om ti år være økt med 50 prosent.
Lederen av Norsk psykiatrisk forening understreker i den sammenheng viktigheten av et godt alderspsykiatrisk behandlingstilbud.
– På grunn av et økende behov, i takt med den stadig økende andelen eldre i befolkningen, men også på grunn av den kompleksiteten de representerer. Vi ser at eldre med psykisk sykdom ofte har en sammensatt problematikk, både fysisk, psykisk og sosialt. Hele feltet må derfor styrkes, fra tilbud og behandling i kommunal regi til spesialisthelsetjenesten, sier Lars Lien.
Drivkraft i det medisinske miljøet
Flere av planens ti satsningsområder for neste tiårsperiode viser til en dobbel diskriminering eldre med psykiske lidelser blir utsatt for.
– Gjennom at de i mindre grad blir henvist fra primærhelsetjenesten og i større grad avvist når de henvises til spesialisthelsetjenesten, sier Lien.
I sitt forord til dokumentet omtaler han samtidig alderspsykiaterne som en drivende kraft i det norske medisinske fagmiljøet.
– Den betydelige utviklingen innenfor elektrokonvulsiv behandling (ECT-behandling), hvor mange alderspsykiatere har bidratt, er med sine klare prosedyrer, grundig og innovativ opplæring og plan for implementering et stjerneeksempel på hvordan medisinen bør utvikles, sier han.
Les mer om ECT-behandling her.
Ti satsingsområder
Det pekes i planen ut ti satsingsområder for alderspsykiatri i perioden 2022–2030:
- Alderspsykiatri er et spesialisert tilbud for eldre med psykisk lidelse. Tilbudet må styrkes for å møte et økende behov i takt med et økende antall eldre i befolkningen.
- Eldre med psykisk lidelse får betydelig mindre tilbud fra spesialisthelsetjenesten enn yngre voksne. Loven setter krav om lik rett til behandling og tiltak må iverksettes for å styrke behandlingstilbudet til eldre vesentlig.
- Den polikliniske og ambulante virksomheten må bygges ut. Antall døgnplasser er skåret ned over år og må økes.
- Kompetanse på psykisk lidelse hos eldre må styrkes i alle deler av helsetjenesten og i alle yrkesgrupper. Alderspsykiatriske avdelinger er sentrale for å øke kompetansen i øvrig helsetjeneste.
- Samarbeid mellom alderspsykiatriske avdelinger, øvrig spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste må styrkes for å bidra til en integrert helsetjeneste for eldre med psykisk lidelse.
- Tilbudet om psykologisk behandling av eldre med psykisk lidelse må styrkes og det må opprettes flere stillinger for psykologer med spesialisering innen eldrepsykologi og nevropsykologi.
- Eldre med psykiske lidelser har ofte komplekse somatiske utfordringer og bruker mange legemidler. Det fordrer høyere legebemanning enn i andre deler av psykisk helsevern.
- Tilpasset telepsykiatri og teknologiske hjelpemidler for eldre med psykisk lidelse og demens må videreutvikles. Det samme gjelder teknologiske løsninger for å øke tilbudet om veiledning og undervisning til øvrig helsetjeneste.
- Forskning på eldre med psykisk lidelse må styrkes. Undervisning om eldre med psykisk lidelse må økes i helsefaglige utdanninger, og det må opprettes akademiske stillinger for alderspsykiatri/eldrepsykologi ved alle universiteter som utdanner leger og psykologer.
- Arbeidet for å rekruttere til og beholde psykiatere i alderspsykiatrien må styrkes.
