Tegnefortellinger og Tegnefortellinger fra A til Å Her finner du metodiske tips til og ressurser til nedlastning i arbeidet med Tegnefortellinger av Per Gustavsson og Tegnefortellinger fra A til Å av Evelina Lähdekorpi Lindgren og Eleonora Brodd. Tipsene er utviklet av forlaget basert på kompetansemål i Kunnskapsløftet 2020.

Kjøp bøkene Les mer om driv-serien

Hva er Tegnefortellinger? Tegnefortellinger er en gammel folketradisjon, og fortellingen om katten er kjent så langt tilbake som på 1500-tallet. Disse har blitt fortalt i hele verden, og mange steder har man tegnet fortellingene både i sand og snø. Mens fortelleren forteller muntlig enten fra boka eller fra egen hukommelse, vokser tegningen og fortellingen fram steg for steg, på papiret eller på tavla. De som lytter, kjenner ikke tittelen, teksten, hva som kommer til å skje eller den endelige figuren som avsløres helt til slutt. Den som forteller, gjør som de fleste fortellere alltid har gjort, legger til og trekker fra, slik at teksten og tegningen passer til den enkeltes måte å fortelle på. Tegnefortellinger er et redskap for å la elevene utfolde seg faglig og kreativt gjennom å fortelle, tegne, lytte, memorere og presentere i norskfaget. I denne ressursen finner du ulike tips og koblinger til hvordan du kan arbeide i klasserommet sammen med elevene knyttet til læreplanen og Kunnskapsløftet 2020. Tegnefortellinger er også aktuelt i og for SFO, biblioteket, kulturskolen og barnehagen og passer for barn i alle aldre!

Kom i gang med Tegnefortellinger! "Hunden" er en tegnefortelling som er lett å lære seg utenat og hvor alt ender godt til slutt. Et godt sted å starte, både for deg - og for elevene! Se undervisningstipsene under og last ned "Hunden" fra Tegnefortellinger av Per Gustavsson som PDF her. Siden fortellingene fortelles muntlig, foreligger teksten her og tekstene i boka kun på bokmål.

Relevante kompetansemål LK20 Etter 2. trinn Eleven skal kunne lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter beskrive og fortelle muntlig og skriftlig lage tekster som kombinerer skrift med bilder Etter 4. trinn Eleven skal kunne lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter Etter 7. trinn Eleven skal kunne lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster Rammeplanen for SFO SFO skal tilrettelegge for og støtte opp om, at leken kan stimulere til vennskap, relasjonsbygging, språkutvikling, undring og kreativitet. SFO skal legge til rette for lek som engasjerer og inspirerer barna i aktivitet og til aktivitet, og som kan bidra til allsidig utvikling og læring. Aktiviteten i SFO skal ha et tydelig barneperspektiv.

Trygg start Det kan være en fordel å starte med en av de enkleste fortellingene først, både for deg selv og for elevene. Da er det mindre å huske på, både når det kommer til å tegne og fortelle, samtidig som sjansen for mestring og "å ta rommet" for elevene er større. Her er noen tips til hvordan du kan gå fram når dere skal starte med Tegnefortellinger: Fortell og modeller en av tekstene i boka høyt for elevene.    Teksten kan med fordel gjentas og samtales om en gang til. Hva er lett å huske? Hva trenger man egentlig å huske på for å kunne fortelle denne tegnefortellingen? Hva kan man utelate? Hva kan man eventuelt legge til? Diskuter hva det vil si å være en god forteller. Lag gjerne tankekart. Diskuter øyekontakt, stemmebruk, kroppspråk og evne til å fortelle og tegne samtidig. Hva syns elevene selv at de er gode på? Hva må de jobbe videre med? Disse kan danne gode samtaler ved både oppstart og avslutning av undervisningsøktene. La elevene få øve muntlig for seg selv. La dem øve på å gjenta fortellingen på sin måte og tegne og fortelle på samme tid. Her kan elevene bruke papir, kladdebøker eller nettbrett. Mange elever setter også pris på å bruke små tusjtavler når de øver eller forteller. Da er det lettere å viske ut og en lar seg heller ikke distrahere.    Sett elevene i par og be dem fortelle for hverandre. I starten kan det være godt å ha den vante læringspartneren å fortelle til, men utfordre elevene senere på å bli plassert sammen med noen de ikke har fortalt til før. Vi forteller forskjellig, og ulik fortellerstiler kan være inspirerende og modellerende og kan gi den som lytter gode ideer til eget arbeid.   La elever som vil, få lov til å fortelle for hele klassen. Dette kan gjøres enten ved å trekke ispinner eller navnelapper. La noen få fortelle hver gang dere arbeider med tegnefortellinger, eller hvis tid, la alle som vil få komme opp. Reflekter og evaluer hvordan det gikk. Hva bør vi gjøre annerledes til neste gang? Hva er det lurt å tenke på når man forteller? Fikk elevene nye ideer til sin egen fortellerstil basert på å lytte til den eller de andre? Det kan være lurt å ha et eller flere eksemplarer tilgjengelig av boka, slik at elever som trenger å sjekke ulike detaljer kan gjøre dette, men også for elever som trenger ekstra støtte i form av visualisering og mer tid.

Tegne videre Å tegne videre på en tegnefortelling er første steg på å komme i gang med sine egne. Mange elever syns det er morsomt å legge til sine egne detaljer i tegnefortellingene. Dette for å gjøre dem til sine egne, men også fordi de raskt skjønner tegnefortellingenes gunst og hva som må til for å legge til egne detaljer i fortellingen. Noen elever trenger tid til denne formen for abstrakt tenkning, mens andre er raskt i gang. I arbeidet med de første tegnefortellingene kan det være en fordel at elevene lærer seg å fortelle og tegne fortellingene videre slik de er, før man etter hvert åpner opp for at elevene legger til en, to eller tre egne detaljer. Dette slik at sluttresultatet ikke spriker for mye og at en ikke åpner opp for at tegnefortellingene blir til noe helt annet enn man hadde tenkt. I arbeidet må en nok likevel være åpen for at slike tillegg  kan sørge for "Den sinte mannen" får en kvise i ansiktet ved hjelp av at de to barna skøyter en ekstra liten sving nede ved kanten av skøyteisen, eller det at Lotte har piggsveis i stedet for krøller i fortellingen om "Blomsterpotta" gir en kaktus som sluttresultat. I fortellingen om "Nøkkelen" kan dukker det kanskje opp en nøkkelring når prinsessen drar tilbake for å finne nøkkelen? I fortellingen "På tur" kan det å utvide fortellingen og fortelle om hjemturen til damen gjøre at bygningen ender opp som et slott og ikke en kirke.  Etter hvert som elevene lærer seg å legge til tillegg forstår de også hvilke ord og vendinger som må til for å legge til ulike detaljer. Da er de også klare for å finne på sine egne tegnefortellinger. Da er det bare å sette i gang - og sørge for å forevige dem. Kanskje ender de opp i klassens egen bok om "Tegnefortellinger" eller i Per Gustavssons neste?

Ordbank I Tegnefortellinger møter elevene mange ulike ord som kan være både kjente og ukjente. Derfor kan det være lurt å dvele litt ved dem. Dette kan gjøres både i klassesamtalen, men også ved hjelp av små eller store ordkart. Mange bruker nettopp denne metodikken i særskilt norskopplæring når de jobber med Tegnefortellinger. Hvordan skrives ordet? Hva betyr ordet? Kan det ha ulike betydninger? La elevene forklare med egne ord. Hvordan kan man bruke ordet i en setning?  Hvordan kan man illustrere setningen? Finnes det ord som ligner i skrivemåte eller uttale eller betyr nesten det samme? Her finner du en PDF med forslag til aktuelle ord dere kan jobbe med, tilknyttet den enkelte tegnefortelling.

Trekk en tegnefortelling! Å trekke en tegnefortelling kan være gøy, men også utfordrende. Her kan man bruke fortellingene fra boka Tegnefortellinger eller lage lapper med ideer til tegnefortellinger som elevene skal skape selv. Skriv navnene på de ulike tegnefortellingene eller ideene til hva elevene skal skape tegnefortellinger om, og la elevene trekke etter tur. Elevene jobber individuelt eller i par. Dette kan også være en fin "oppkjøring" og øvelse til å arrangere fortellerfestival. Da får elevene øve seg på å bryne seg på å fortelle ulike tegnefortellinger dere har jobbet med - både korte og lange. Pass likevel på å tilpasse for den enkelte elev ved behov. Her kan man alltid lene seg på Gustavssons ord om at fortellere alltid har lagt til og trukket i fra. Få elevene til å senke skuldrene slik at de forteller med glød og innlevelse enn at alt gjengis akkurat som i teksten. Vri: La elevene selv få komme med forslag til hva man kan lage tegnefortellinger om. Hver elev foreslår en eller to ideer som de skriver ned på en lapp. Deretter trekker elevene. Får de en av sine ideer, må de trekke på nytt.

Oppstart av tema og faglige tegnefortellinger Mange av tegnefortellingene i boka Tegnefortellinger kan brukes som en morsom oppstart av ulike tema og som utgangspunkt for faglige tegnefortellinger. En kul utfordring elevene gjerne tar med glede, er å benytte  faglige tegnefortellinger. I faglige tegnefortellinger tar elevene utgangspunkt i det de har lært om fortellerstil, tegneferdigheter og oppbygningen av ulike tegnefortellinger i bruk for å presentere enkelt eller mer komplisert fagstoff. Her må manuset trimmes for å passe, og bare de viktigste opplysningene får være med, samtidig tegneferdighetene må kombineres slik at slutttegningen ender opp som det som det presenteres over eller tilsvarende.   Enkle eksempler å starte med kan være å gjøre tegnefortellingene "Hunden" eller "Sauen" om til faglige tegnefortellinger. De kan med fordel også utvides og bli lengre.

Fortellerfestival! Arranger klassens, trinnets eller skolens egen Fortellerfestival hvor alle forteller sin egen eller en av fortellingene fra Tegnefortellinger. Inviter resten av skolen, foresatte, sykehjemmet eller barnehagen for å komme å se på. Sørg for god lyd slik at fortellerne høres og en god tavle eller smartboard å tegne på slik at også tegningen synes godt. Kanskje blir det rom for litt enkel servering også? Last ned plakat på bokmål eller nynorsk til deres egen Fortellerfestival!

Digitale tegnefortellinger Tekstene i Tegnefortellinger, barnas egne versjoner og deres nyskrevne tegnefortellinger kan raskt ende opp som animasjoner, digitale fortellinger eller videoer ved hjelp av digitale verktøy som nettbrett, pc eller mobiltelefon. I løpet av høsten kommer det tips, eksempler og ressurser knyttet til hvordan du og elevene kan lage digitale tegnefortellinger. Men vær ikke redd for å sette i gang, mange elever er allerede langt foran og har løsningen klar!

Tegnefortellinger fra A til Å  – med bokstaver og bokstavinnlæringen i fokus! Tips  Les tegnefortellingen noen ganger for deg selv, før du leser og tegner den for barna. Gjør teksten levende og fortell fritt. Støtt deg på boka hvis du trenger. Forkort og forenkle fortellingene hvis du er redd for at de skal bli for lange. Lag gjerne dine egne lydeffekter eller bevegelser for å fange oppmerksomheten underveis. Bruk ulikt toneleie og varier stemmebruken. Bruk gjerne en stor whiteboardtavle eller et stort ark på veggen slik at alle kan se. Anvender du et digitalt tegneprogram, er det lurt å bytte farge på tusjen underveis slik at de ulike trinnene i skriftformingen blir tydelige. Skriv noen av ordene fra fortellingen som begynner, inneholder eller ender med bokstaven. Her kan ordbanken være til god hjelp. Forklar at enkelte bokstaver kan lyde ulikt, og gi barna ulike eksempler på det. Bruk samtalespørsmålene eller finn på dine egne, og samtal om innholdet i fortellingene. La elevene få lage sin egen tegnefortelling til sin egen, ukas eller annen medelevs bokstav.  Prøv ut!  Prøv ut og last ned fortellingen om "Bokstaven C" her.  Prøv ut og last ned fortellingen om "Bokstaven R" her. Ressurser fra boka Last ned bokstavplakat med hvit bakgrunn her. Last ned bokstavplakat med blå bakgrunn her.

Få siste nytt om driv-serien!

Er du påmeldt våre nyhetsbrev, vil du alltid være den første som får nyheter om driv-serien.  I tillegg får du vite om nye komponenter, kampanjer og konkurranser. Du kan når som helst melde deg av via lenken nederst i nyhetsbrevet.

Personvern | post@fagbokforlaget.no © Fagbokforlaget, Kanalveien 51, 5068 Bergen, +47 55 38 88 00